Hvilket dyr skriker om natten? Rev, ugle og andre nattelyder

Det skjer gjerne en gang i februar, ved totida. Vinduet står på gløtt, du ligger i halvsøvne, og så kommer det – et skrik så rått og menneskelig at du setter deg rett opp i senga. En kvinne i nød. Et barn som gråter. Et dyr som blir revet i stykker der ute i mørket. Du blir liggende og lytte med hjertet i halsen, og så kommer det igjen, og så er det stille.

Her er den beroligende delen, og den er verdt å si først: når noe skriker som et menneske en kald vinternatt i Norge, er det nesten alltid en rødrev. Ikke et menneske, ikke en forbrytelse, ikke et uhyre. Et hundestort dyr som annonserer seg over en frossen åker i paringstida. De nest mest sannsynlige er uglene – som skriker og rauter snarere enn å «tute» slik vi tror – og innimellom mår, grevling eller hjort i brunst. Ingen av dem er ute etter deg. De fleste snakker om revir og parring, og de gjør det på den tida av året da nettene er kaldest og lyden bærer lengst.

Dette er en guide til å skille de nattlige roperne fra hverandre med øret. Vi begynner med reven, fordi det er den du oftest hører – og fordi den får skylda for og blir forvekslet med flere andre dyr enn noe annet.

Rødreven: «kvinneskriket» du stadig hører

Skal ett eneste lydbilde få skylda for flest panikkslagne våkenetter, er det rødrevens skrik. Reven er «et av våre mest taleføre pattedyr med sine totalt 28 forskjellige lyder», som NRK formulerer det. Den danske forskeren Mogens Trolle ved Statens Naturhistoriske Museum, sitert hos forskning.no, lister opp et register på rundt 20 lyder: «skrik, bjeffing, jodling, knirking, klynking, piping, knurring, fnysing og hosting». Det er et imponerende ordforråd for et dyr på størrelse med en mellomstor hund.

To ting gjør reven til hovedmistenkt. Det første er årstida. Store norske leksikon er presis: «I Norge er paringstida fra februar til april. Det er spesielt da man hører bjeffing og skriking, og slåssing er vanlig». Skrikingen er altså ikke tilfeldig – den følger brunsten, midtvinters og inn mot våren, akkurat når nettene er kalde og klare og lyden bærer langt. Det andre er klokkeslettet: reven jakter «mest i skumring og om natta», og det er nettopp da lydene høres. Trolle peker på det samme mønsteret – reven lager mest lyd om natten og i parings- og spredningssesongen om vinteren, når den beveger seg over større områder og møter ukjente rever, noe som utløser aggressive lydytringer.

Selve skriket er ikke en lyd for seg, men toppen av et bjeff. NRK beskriver den klassiske «gøyingen» som «korte støtvise bjeff som ender i langtrukne skrik». Trolle beskriver det samme fra den andre kanten: et «wow-wow bark» på «3-5 «huh-huh-huh-stavelser», som noen ganger kan gå over i et gjennomborende, melodramatisk skrik». Det er dette gjennomborende, melodramatiske skriket – det som høres så ufattelig menneskelig ut – som sender folk til vinduet. Hører du et gjentakende, hest, nesten rytmisk bjeff-som-tipper-over-i-skrik fra åpent lende en kald natt, har du så godt som funnet reven din.

Hører du et hest, rytmisk bjeff som tipper over i et skrik fra åpent lende en kald vinternatt, har du så godt som funnet reven din.

Det er verdt å vite at folk i gamle dager tolket disse lydene som varsler og illevarsel. Som Store norske leksikon tørt bemerker: «men som vi nå vet, bjeffer den av helt andre årsaker». Den snakker om revir og make, ikke om deg.

Uglene: roperne ingen mistenker

Den nest største kilden til skrik i natten har fjær. Vi forventer at ugler «tuter», og noen gjør det – men familien er langt rarere og høyere enn ryktet, og lydene blir så ofte brukt på film at de er blitt selve lydsporet til skrekk. Som Store norske leksikon skriver om kattugla: «kattuglenes ville og dramatiske lydytringer blir ofte benyttet i filmer».

Kattugla: hannens sang og hunnens katteskrik

Kattugla er den vanligste ugla i det meste av landet – den «hekker i hele Norge opp til nordre Trøndelag», vanligst i lavlandet – og det er den du oftest hører. Den har to lyder verdt å kjenne. Hannens karakteristiske vårsang innledes med «en dyp, langtrukken lyd etterfulgt av en markert tone, så en skjelvende, fallende serie», gjengitt i leksikonet som «hoo .......... kokk ho'o'o'o'o'o'o'». Under rolige forhold kan den høres 2–3 kilometer unna. Dette er den mjuke, ulende lyden de fleste forbinder med «ugle».

Den andre lyden overrasker mer. Kattugla har «en karakteristisk skarp ropetone» gjengitt som «ku'vitt» eller «i'vitt», og Miljolare beskriver «hunnfuglenes lokkelyder, som er skarpe og katteaktige». Et par kattugler som svarer hverandre i mørket – hannens skjelvende «hoo» og hunnens skarpe, katteaktige «ku'vitt» – er en av de mest dramatiske lydene i den norske natta, og nesten ingen gjetter på ugle. Sesongen hjelper deg: sangen «begynner i januar, med toppaktivitet fra slutten av februar», og i motsetning til de fleste ugler synger kattugla «også om høsten». Et katteaktig skrik fra trærne en vinter- eller høstkveld er som regel denne.

Hubroen: det dype ropet fra kysten

Hubroen er Europas største ugle – med et vingespenn på «155–185 cm» og en vekt på opptil drøyt fire kilo – og lyden er deretter. Den er likevel en langt mindre sannsynlig forklaring på et skrik utenfor soveromsvinduet ditt, av to grunner.

For det første er den sjelden og lokal. Hubroen er «sterkt truet» (EN på den norske rødlista) og finnes nå «hovedsakelig kystnær fra Rogaland til Nordland»; den tetteste bestanden i Europa er på Sleneset i Lurøy. Bor du ikke i hubroterreng, hører du den ikke. For det andre roper den lite. Store norske leksikon forklarer hvorfor: «På de aller fleste steder er det langt mellom parene. Derfor er det lite behov for å sitte og rope».

Når den først roper, gjør den det i et tydelig mønster. BirdLife Norge beskriver at ropeaktiviteten starter «gjennomsnittlig ca tre kvarter etter solnedgang», og at «ofte er det bare 5-8 rop i en serie som varte i 1-2 minutter som blir hørt». Det dype, korte ropet kan i åpent landskap bære «opp til 4 km» under gunstige forhold. Vil du høre den, sier BirdLife at den synger «aktivt i perioden februar-april, men også på ettersommeren og på høsten», og at «aktiv lytting mellom kl. 1830 og 2000» rundt solnedgang gir best resultat. Forveksling med kattugla er vanlig nok til at BirdLife har lagt ut lydfiler nettopp for å skille de to.

Hubroen roper i korte serier rundt solnedgang – men bor du ikke nær kysten fra Rogaland til Nordland, er det ikke den du hører.

Pattedyrene som blander seg inn

Når det ikke er rev eller ugle, er det gjerne ett av noen få pattedyr som lager lyd i ly av mørket.

Måren er den mest forvekslingsbare, fordi lyden er så uventet kattaktig. Folkehelseinstituttet skriver at «måren lager mange lyder, blant annet en lyd som høres ut som malingen til en katt», og at «det er spesielt ungene som lager denne lyden mens de er i bolet». Store norske leksikon legger til at lydene er «en kommunikasjonsform som er spesielt viktig i kontakten mellom mor og unger». Måren er «hovedsakelig nattaktiv» og holder til i hule trær, gamle ekornreir – og av og til på loft. Hører du en mjauende, klynkende lyd fra taket eller loftet om sommeren, særlig i parringstida i juli–august, er måren en god kandidat.

Grevlingen er det andre nattdyret folk hører før de ser. Den er «hovedsakelig nattaktiv» og søker mat alene. Den kommuniserer mest med dufter og kroppsspråk, men «både unger og voksne lager ulike lyder for å varsle om farer eller uttrykke aggresjon» – og det er denne kategorien som dekker den hesende, knurrende, hylende lyden av to grevlinger som barker sammen. Det er en aggressiv lyd mellom dyr, ikke et parringsskrik som revens, men den kan låte uhyggelig nok midt på natta.

Hjortedyra i brunst: brølet og bjeffet

Et skrik på sensommeren eller høsten skifter mistanken vekk fra reven og over på hjortedyra, for det er da de er i brunst.

Hjorten brøler. I paringstida «i september–oktober» konkurrerer hannene med «brøling, trusselpositurer og slåsskamper» for å samle harem av hunner i brunst. Brølet er en dyp, langtrukken lyd som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen om du ikke vet hva det er – men det er rett og slett en brunsthjort som annonserer seg. Hjorten «er i hovedsak nattaktiv», med fargen som god kamuflasje i dårlig lys, så du hører ham gjerne uten å se ham.

Rådyret har en helt annen brunst – den «skjer i juli–august» – og helt andre lyder. Det rådyret oftest blir hørt for, er ikke et brunstrop, men et varsel: «kraftige «bjeff» varsler fare». Et hardt, hundeaktig bjeff, ofte gjentatt, fra en skogkant i skumringen er som regel et urolig rådyr, ikke et rovdyr. I tillegg finnes «kontakt- og lokkelyder mellom rågeit og kalv (pipelyd)» – en mjuk piping snarere enn et skrik.

Et brøl i september–oktober er hjort i brunst; et hardt, gjentatt bjeff fra skogkanten er som regel et rådyr som varsler fare.

Slik skiller du dem

Når du kjenner aktørene, løser noen få spørsmål gjerne saken.

Hvilken årstid er det? Dette er det mest nyttige filteret. Det klassiske menneskelignende skriket hører hjemme i februar–april, revens paringstid. Kattugla synger fra januar og utover, og også om høsten. Et brøl i september–oktober er hjort i brunst; en katteaktig pip i juli–august kan være mår. Bruker du årstida riktig, har du allerede halvert antallet kandidater.

Hvor kommer lyden fra? Et skrik fra åpent lende – en åker, en jordekant, et myrdrag – passer reven. En ulende eller skarp lyd fra trærne passer kattugla. En mjauende lyd fra loftet eller taket peker mot mår. Et dypt rop langt unna langs kysten kan være hubro.

Hvilken form har lyden?

• Et hest, rytmisk bjeff som tipper over i et skrik, kald natt → rødrev.
• En skjelvende, ulende «hoo … kokk ho'o'o'o'», eller et skarpt katteaktig «ku'vitt» → kattugle.
• Et dypt, kort rop i en serie på 5–8, rundt solnedgang, langs kysten → hubro.
• En mjauende, klynkende lyd fra loft/tre om sommeren → mår.
• Et dypt brøl i september–oktober → hjort i brunst; et hardt, gjentatt bjeff fra skogkanten → rådyr som varsler.

Og regelen som ligger under alt: begynn med den vanlige, lokale, sesongriktige forklaringen før du griper etter den sjeldne. Et skrik i mørket er sjelden noe eksotisk.

Ofte stilte spørsmål