Jakttider i Norge – og slik bruker du viltkamera til å forberede jakta

Det er en ting de fleste ferske jegere oppdager altfor seint: jakttiden er ikke det samme som jaktsesongen din. At elgjakta «åpner» en gitt høstdag betyr ikke at dyrene står og venter på posten din – eller at akkurat din kommune har åpnet for jakt på arten i det hele tatt. De ukene som avgjør hvor godt høsten blir, ligger som regel før den datoen i kalenderen. Det er da du finner ut hvor dyrene faktisk er, når på døgnet de beveger seg, og hvilke dyr som i det hele tatt holder til i terrenget ditt.

Så la oss ta det viktigste først. Jakttidene i Norge fastsettes nasjonalt i én sentral forskrift – «forskrift om jakt- og fangsttider» – som Miljødirektoratet har fastsatt, og den gjeldende gjelder for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. Den bestemmer hvilke arter som er jaktbare og innenfor hvilke ytre datoer. Men over den nasjonale rammen ligger det et lokalt lag: for hjorteviltet er det kommunen som faktisk åpner for jakt og deler ut fellingstillatelser, og jakta foregår på grunneiernes premisser innenfor godkjente vald. Kort sagt: den nasjonale forskriften sier når det er lov, kommunen og grunneieren sier om og hvor du får jakte. Begge må stemme.

Og fordi forskriften settes for en flerårig periode og kan endres underveis, er regelen i denne artikkelen enkel og bør tas helt bokstavelig: sjekk alltid de gjeldende jakttidene mot Miljødirektoratet og Lovdata før du går ut, og sjekk den lokale kommunale forskriften for arten der du jakter. Datoene under er ment som et kart over hvordan systemet er bygd opp – ikke som en fasit du kan jakte etter uten å kontrollere den.

Hvordan jakttidene egentlig er bygd opp

Det er lett å tenke på jakttider som en lang liste med datoer. Mer presist er det et system i to lag, og det er verdt å forstå begge før du fester deg ved en enkelt dag i kalenderen.

Det øverste laget er nasjonalt. Miljødirektoratet har laget én forskrift som dekker hele landet og bestemmer hvilke arter som kan jaktes og når, for perioden 1. april 2022 til 31. mars 2028. Da den ble fastsatt, var hovedlinjen at «de fleste av dagens jakttider videreføres de neste seks årene», med enkelte justeringer for utvalgte arter. Det er nettopp dette flerårige preget som er grunnen til at du aldri bør lære deg datoene én gang og tro at de gjelder for alltid – de revideres for hver periode.

Forskriften deler viltet i to. Storvilt omfatter de store artene – elg, hjort, dåhjort, villrein, rådyr, villsvin, muflon og moskusfe, samt de store rovdyrene bjørn, ulv, jerv og gaupe. Småvilt er alt det andre: alle jaktbare fugler og arter som hare, bever, rødrev og mår. Det er et nyttig skille, fordi storviltet – og særlig hjorteviltet – styres av et ekstra lag lokal forvaltning som småviltet stort sett ikke gjør.

Den nasjonale forskriften sier når det er lov; kommunen og grunneieren sier om og hvor du får jakte. Begge må stemme før du kan jakte.

Det andre laget er lokalt, og her er det mange bommer. For hjorteviltet er det kommunen som «fastsetter forskrift om åpning av jakt på elg, hjort og/eller rådyr i kommunen» og som «tildeler årlig fellingstillatelser». For villrein er det villreinnemnda som tildeler fellingstillatelse. At den nasjonale forskriften åpner for elgjakt betyr altså ikke at din kommune har gjort det, eller at det er kvote igjen i ditt vald. Og helt i bunnen ligger grunneieren: jakta foregår innenfor «det godkjente valdet», jaktrettshaverne oppnevner en valdansvarlig representant, og de kan utarbeide en flerårig bestandsplan med mål for bestandsutviklingen i samsvar med kommunens mål. Med andre ord – tre nivåer må klaffe før du lovlig kan løsne et skudd: den nasjonale forskriften, den lokale åpningen og tildelingen, og en jaktrett på grunnen.

Oppå alt dette ligger to faste fredninger som gjelder uansett art: det er ikke lov å jakte i romjula, fra og med 24. til og med 31. desember, og heller ikke på langfredag, påskeaften eller første påskedag.

Jakttider art for art – med en stor advarsel

Her kommer den delen folk vil ha: når kan du jakte på hva. Og her kommer advarselen som må følge med hver eneste linje: datoene nedenfor er omtrentlige rammer, ikke en fasit. Forskriften settes per flerårig periode, kan endres underveis, og den faktiske jakttiden i din kommune avhenger av lokal åpning. Bruk listen til å forstå strukturen – sjekk de eksakte, gjeldende datoene hos Miljødirektoratet og Lovdata, og den lokale kommunale forskriften, før du planlegger jakta.

Elg. I de fleste kommunene starter elgjakta typisk i siste halvdel av september. Hjorteviltportalen oppgir den generelle jakttiden som 25.09–23.12, med et tidligere oppstart i deler av Finnmark – «Kautokeino og Karasjok 01.09–23.12» – og enkelte kommuner med utvidet tid. Elgjakta er stor i Norge: hvert år felles 20–30 000 elg, og det er rekreasjon og matauk for nesten 60 000 elgjegere.

Hjort. Hjortejakta starter tidligere på høsten enn elgjakta. Store norske leksikon oppgir at «jakttiden for hjort er fra 1. september til 23. desember». Hjorten er tallrik på Vestlandet – det felles flest hjort i Vestland og Møre og Romsdal – og over 40 000 hjort er felt årlig de siste sesongene, med rekordåret 2020–2021 på «50 053 felte hjort».

Rådyr. Rådyret har en lang sesong med et tidlig vindu for voksen bukk. «Voksen rådyrbukk kan jaktes allerede fra 10. august», mens den ordinære jakttiden gjerne er «25. september til 23. desember». Den tidlige bukkejakta i august er en egen, stille form for jakt – ofte smyg- eller posteringsjakt i morgen- og kveldstimene.

Villrein. Villreinjakta i fjellet starter typisk rundt 20. august og varer ut september; den drives i 24 ulike villreinområder i fjellene i Sør-Norge, mens det nord for Røros «kun finnes tamrein». Jakta er kvoteregulert per villreinområde, og det er villreinnemnda – ikke kommunen – som tildeler fellingstillatelse. Den nøyaktige sluttdatoen, og eventuelle utvidelser ved lave fellingstall, må du sjekke hos villreinnemnda og Lovdata; jeg oppgir ikke en eksakt sluttdato her fordi den må kontrolleres mot gjeldende forskrift.

For de øvrige artene – dåhjort, muflon, villsvin og småviltet – varierer både datoer og lokale åpninger så mye at det eneste ærlige rådet er å slå opp den gjeldende forskriften. Poenget her er ikke å pugge datoer, men å se mønsteret: hjorteviltet jaktes i hovedsak fra ettersommer/tidlig høst og inn mot jul, med tidlige vinduer for enkelte kategorier (rådyrbukk, villrein), og alt sammen rammet inn av den nasjonale forskriften og åpnet lokalt.

Datoene er et kart over hvordan systemet er bygd opp – ikke en fasit du kan jakte etter uten å kontrollere den mot Lovdata og Miljødirektoratet.

Det formelle på plass: jegerprøve, register og avgift

Før noe av dette er relevant, må du ha papirene i orden – og det er ingen formalitet du kan hoppe over. Jegerprøven har vært obligatorisk i Norge siden 1986, og kurset består av 30 timer fordelt på ni obligatoriske fysiske samlinger. Når du har bestått, registreres du automatisk i Jegerregisteret.

Deretter er det to ting som må være på plass hvert år: du må stå registrert i Jegerregisteret, og du må ha betalt jegeravgiften. Avgiften «gjelder for et helt jaktår (fra 1. april til 31. mars)». Det er verdt å merke seg at jaktåret følger forskriftens egen kalender – 1. april til 31. mars – og ikke kalenderåret. Betaler du avgiften i god tid, slipper du å stå med papirarbeid den uka du heller vil være i skogen.

Ukene før sesongen: dette er der jakta egentlig forberedes

Nå til den delen som faktisk skiller en god høst fra en tom en. De fleste tenker på jaktforberedelser som å pusse rifla og rydde postlinja. Det hører med – men den virkelige forberedelsen er kunnskap om dyrene i akkurat ditt terreng, og den kunnskapen samler du i ukene før jakttiden starter. Et viltkamera er det enkleste verktøyet for å gjøre nettopp det, fordi det jobber døgnet rundt mens du er på jobb eller sover.

Tre ting er verdt å kartlegge spesielt.

Døgnrytme. Hjorteviltet er sjelden mest aktivt midt på dagen. Elgen veksler mellom å beite, drøvtygge og hvile gjennom hele døgnet, «men med størst aktivitet morgen og kveld», og «det er i skumringstimene morgen og kveld de er mest aktive». Hjorten er på samme måte mest aktiv «natta og skumringstimane om morgon og kveld», og rådyret beveger seg «med størst hell morgen og kveld når dyrene beveger seg mellom beiteplasser og hvileplasser», mens det i dagslys holder seg ute av syne. Et kamera med tidsstempel på hvert bilde viser deg når dyrene faktisk passerer ditt punkt – om det er i grålysningen, ved skumring eller midt på natta. Det er den informasjonen som avgjør om det er noen vits i å sitte på posten i den kalde morgentimen, eller om dyrene bare beveger seg etter mørkets frembrudd.

Trekkruter. Dyrene flytter seg, og de gjør det ofte langs faste ruter. Elgen kan holde seg innenfor noen få kvadratkilometer hele året hvis maten er god, men «ikke sjelden oppsøker elgen relativt faste sommer- og vinterbeiter, som de forflytter seg til vår og høst» – og disse beitene «kan ligge mer enn 10 mil fra hverandre». Hjorten har et lignende mønster: den overvintrer ofte nær kysten eller i lavlandet og flytter «oppover i høgda og innover i landet» om våren, etter snøen og det nye beitet. Setter du kameraer ved naturlige passasjer – langs en bekk, i en sadel mellom to koller, ved en åkerkant – fanger du opp hvilke ruter som faktisk er i bruk akkurat nå, ikke hvor dyrene gikk i fjor.

Bestand. Det tredje er rett og slett: hvilke dyr finnes her? Over noen uker bygger kameraene et bilde av hvor mange dyr som bruker terrenget, kjønns- og aldersfordeling, og om den oksen eller bukken du håper på i det hele tatt er i området. Det er den samme tankegangen som ligger bak en bestandsplan på valdnivå, bare i miniatyr og for din egen post.

Et siste poeng om timing: høsten er også brunst, og brunsten endrer dyrenes oppførsel kraftig. Elgens brunst foregår «som regel i siste del av september og første del av oktober, litt seinere i nord enn i sør», og hjorten starter paringstida «i slutten av september». I denne perioden er de store elgoksene i intens aktivitet – de feier geviret mot busker og trær for å avsette duftstoffer, graver brunstgroper, og kan tape «60–80 kg kroppsvekt» på den korte, hektiske perioden. Det betyr at et dyr som var forsiktig og nattaktivt i august, plutselig kan bevege seg langt mer, og på andre tider, i brunsten. Et kamera som har stått ute siden seinsommeren fanger akkurat dette skiftet – og det er gull verdt for å vite hvor og når du bør være.

Den virkelige forberedelsen er ikke å pusse rifla – det er å vite når dyrene faktisk går forbi posten din, og om de i det hele tatt er der.

Husk reglene for viltkameraet selv

Et viltkamera er ikke et fritt kort til å henge opp utstyr hvor som helst. To ting må være på plass. For det første: oppsett krever grunneiers samtykke – «oppsetting av viltkamera krever grunneiers samtykke». Det henger naturlig sammen med at jaktretten uansett ligger hos grunneieren, så har du allerede avklart jakt på et vald, er dette en kort samtale.

For det andre gjelder personvernreglene. Kameraet bør «ikke settes på stedet hvor det er sannsynlig at mennesker vil gå», det bør merkes med eierens navn og telefonnummer, og et opplysningsskilt varsler folk som ellers «uforvarende og uvitende ville blitt tatt bilde av». Skulle noen likevel havne på et bilde, skal «alt bildemateriale med personer som ufrivillig har blitt fotografert slettes umiddelbart». Sett kameraet inn i terrenget der viltet går og folk ikke går, merk det, og du er på trygg grunn.

Ofte stilte spørsmål