Nattaktive dyr på viltkamera: hvem er ute når du sover?

Sett deg ved en skogkant ved middagstid, og det kan virke folketomt. Sett et viltkamera på det samme stedet og les av kortet om morgenen, så er bildemappa full – og nesten alt er stemplet med klokkeslett mellom solnedgang og soloppgang. Reven som trasker langs jordekanten klokka tre, grevlingen som roter i løvet, måren som krysser stien, piggsvinet som rasler i bedet. De var der om dagen også. De lå bare i ro, gjemt, og ventet på at mørket skulle falle på og slå på den verdenen de er bygget for.

Så hvem er egentlig ute om natten her hjemme? Det korte svaret: flere enn folk tror, og en del av dem er ikke fullt så nattaktive som ryktet skulle tilsi. Av de norske pattedyra og fuglene du oftest fanger etter mørkets frembrudd, finner du rev, grevling, mår, piggsvin, flaggermus, ugler – og, der bestanden har etablert seg, villsvin. I tillegg trekker rådyr, hjort og elg det meste av aktiviteten sin inn i grålysningen og skumringen. Men før vi ser på hvem som er hvem, må vi rydde litt i begrepene, for ordet «nattaktiv» bærer mer enn det egentlig kan holde.

Nattaktiv, skumringsaktiv, dagaktiv – hva ordene faktisk betyr

Den enkle versjonen: dagaktive dyr er aktive mellom soloppgang og solnedgang, nattaktive dyr mellom solnedgang og soloppgang. Men her ligger fellen. Store norske leksikon sier det rett ut: «Mange dyr som gjerne regnes som nattaktive er egentlig mest aktive i skumring og grålysning, altså i overgangen mellom dag og natt, og kveld og morgen, når lyset er svakt». Fagordet er skumringsaktiv (krepuskulær). Det er ikke flisespikkeri – det forklarer hvorfor de fineste bildene dine ofte har tidsstempel like etter solnedgang eller like før daggry, ikke klokka to om natta.

Hvorfor velger et dyr mørket i det hele tatt? To krefter dominerer: forholdet mellom rovdyr og byttedyr, og døgnets temperaturforskjeller. I varme strøk som ørkener er dyr nattaktive for å slippe unna dagens ekstreme varme; i kjølige strøk er de gjerne dagaktive for å utnytte at det er varmere på dagtid. Det er den ene grunnen. Den andre er jakt og trygghet: «Mange rovdyr er nattaktive eller skumringsaktive for å kunne lure seg inn på byttedyr i ly av nattemørket», og blant pattedyra er det særlig rovdyrene som er nattaktive, mens planteeterne er mer dagaktive. Hold de to tankene – varme og trygghet – så gir resten av lista mening.

Mange dyr vi kaller nattaktive er strengt tatt skumringsaktive: mest i farta når lyset er svakt, ikke når det er kullsvart.

Smårovdyra: rev, grevling og mår

Hvis du bare skulle peke ut tre arter som eier den norske natta, ble det disse.

Rødreven er kanskje den klassiske skumringsjegeren. «Rødreven jakter mest i skumring og om natta», og da brukes den svært gode luktesansen og hørselen – reven kan høre ei mus rasle på flere meters avstand. Nattsynet er godt fordi den har et reflekterende lag bakerst i øyet, tapetum lucidum, som kaster lyset tilbake gjennom sansecellene en ekstra gang. Det er nettopp dette laget som får øynene til å lyse på nattbildene dine. Når reven har stedfestet musa med ørene, spenner den kroppen og gjør «det typiske revespranget» – et langt sprang i 45 graders vinkel, før den lander med framføtter og snute der den har beregnet at musa skal være.

Grevlingen er en av de mest utpregede nattdyra vi har: «Grevlinger er hovedsakelig nattaktive og bedriver matsøk hver for seg». Den graver omfattende hi med framføttene – derfor de kraftige klørne – og om dagen ligger den nede. Den er ikke en ekte vintersover, men i oktober–november går den i hi og roer aktiviteten kraftig ned utover vinteren. Meitemark utgjør en stor del av kosten; en enkelt grevling kan ta over 200 mark på én natt. Hvis du har en grevling i nabolaget, er viltkameraet nesten den eneste måten å bekrefte det på – du ser den sjelden selv.

Måren følger samme mønster: «Måren er hovedsakelig nattaktiv. På dagtid gjemmer den seg gjerne i gamle ekornbol eller større fuglereder fra for eksempel kråkefugler». En mår som krysser bildefeltet er en av de mer staselige nattfangstene du kan få – lang, smidig kropp og en lys strupeflekk som ofte er det tydeligste kjennetegnet selv i svart-hvitt.

Piggsvinet: nattdyret i hagen

Piggsvinet er «hovedsakelig et nattdyr, men de kan også være aktive om dagen». Et piggsvin ute i fullt dagslys er ikke nødvendigvis sykt, men det er verdt en ekstra titt – ofte er det en sulten mor i dieperioden, som «kan gå på leting etter mat både om dagen og om natten». Hannene kan tilbakelegge flere kilometer per natt på leting etter hunner i paringstida.

Det viktigste å vite om piggsvinet er at det forsvinner helt en stor del av året: om høsten søker dyra vekk fra bolet for å spise seg opp før vinterdvalen, og under dvalen settes «alle livsfunksjoner på sparebluss». Det betyr at hageviltkameraet ditt vil logge piggsvin natt etter natt gjennom sommerhalvåret og så bare slutte – ikke fordi dyret er borte, men fordi det sover.

Et viltkamera i hagen er ofte den eneste måten å vite at du deler tomta med en grevling eller et piggsvin.

Ugler og flaggermus: nattens spesialister

To grupper har tatt mørket lenger enn de fleste.

Uglene er bygget for natta fra topp til tå. De fleste artene har «svært godt nattsyn og jakter helst i mørket», og på grunn av spesielle fjærstrukturer kan de fly fullstendig lydløst. Det mest forbløffende er hørselen: ørene sitter asymmetrisk – ikke like høyt på begge sider av hodet – slik at lyden når øregangene med en bitte liten tidsforskjell, og ugla kan stedfeste en mus i totalt mørke og fange den «med hørselen alene, uten å se dyret før det fanges». Kattugla er «nesten utelukkende nattaktiv» og sitter helt i ro om dagen, derfor blir den sjelden lagt merke til; hubroen, vår største ugle, er også nattaktiv. Ugler er vanskelige å fange på et bakkerettet viltkamera, men en ugle som slår ned på et åte i bildefeltet er en av de mer spektakulære registreringene som finnes.

Flaggermusene er de eneste pattedyra som flyr, og i Norge har vi elleve arter. De er strengt nattaktive og spiser kun insekter og edderkoppdyr: «Flaggermusene i Norge spiser altså insekter som flyr om natta. Siden det er mørkt bruker de ekkolokalisering til å fange insektene, i stedet for synet». De justerer lydene etter omgivelsene – korte rop med høyere frekvens i tett skog, lengre intervaller i åpent landskap. Klarer de ikke å fange nok mat en natt, kan de senke kroppstemperaturen og gå i dvale over kortere perioder på dagtid for å spare energi. Et vanlig viltkamera fanger sjelden flaggermus – de er for små og raske for bevegelsessensoren – men de hører hjemme på enhver liste over hvem som faktisk er ute når du sover.

Villsvinet: nattaktiv så lenge vi presser det

Der villsvin har etablert seg, er det et lærebokeksempel på hvordan mennesket former døgnrytmen. Arten er «mest aktiv om natten og i skumrings- og demringstid, men er til dels også dagaktiv». Nøkkelordet er «til dels»: villsvinet kan være dagaktivt, men holder seg helst til natta der det jaktes hardt. NJFF beskriver villsvin rett ut som «nattaktive dyr som opptrer i familiegrupper», og nettopp fordi de besøker åteplassene i mørket, har Miljødirektoratet åpnet for fast montert kunstig lys ved åtejakt. At forvaltningen må ty til kunstig lys for å jakte effektivt, sier alt om hvor inngrodd nattaktiviteten er når presset er der.

Når natta egentlig er en flukt fra oss

Her kommer den ærlige nyansen, og den er den samme som norsk hjorteviltforskning finner igjen og igjen: en god del av det vi kaller nattaktivitet, er dyr som forskyver døgnet for å unngå mennesker.

Den klareste norske dokumentasjonen kommer fra viltkamera. I et NINA-studie med kameraer på 180 lokaliteter på begge sider av Oslofjorden, over 64 989 «kameradøgn» og 20 667 passeringer, var reven «i all hovedsak nattaktiv, med høyest aktivitet mellom kl 17 og 08», mens menneskene var mest aktive på dagtid mellom 08 og 20. Rådyret var mest aktivt i skumringen, men hadde «et høyere aktivitetsnivå på dagtid enn forventet» – kanskje for å unngå sine dyrepredatorer ved å være ute når reven og gaupa ligger lavt. Forskerne peker på at reven kan være mest aktiv om natta nettopp for å unngå predasjon fra både mennesker og gaupe.

En fersk masteroppgave fra NMBU og NINA strammet dette til. Ut fra viltkameradata fra hele Sør-Norge over tre år bekreftet Neri Horntvedt Thorsen at «predatorer unngår mennesker dersom de må dele leveområde», og at høy tetthet av mennesker økte overlappet i tid mellom rådyr og rev – «sannsynligvis som et resultat av økt unngåelse av menneske i tid», altså at rådyret presses inn i de samme timene som reven og dermed utsetter seg for større risiko. Det nye og mer overraskende funnet var at mønsteret snudde om vinteren: da reduserte menneskelig tilstedeværelse overlappet, noe som kan tyde på at rådyret bruker mennesket «som en form for beskyttelse mot predasjon fra rev». Konklusjonen er klar – menneskelige aktiviteter endrer dyrenes aktivitetsmønster i tid og rom, og effekten er sesongavhengig.

Poenget for deg med kamera i skogen: et tomt dagbilde betyr ikke at dyra er borte. Det kan like gjerne bety at de venter på at du skal gå hjem.

Et tomt dagbilde betyr ikke at dyra er borte – ofte venter de bare på at vi skal gå hjem.

Slik fanger du natta på kamera

Nattaktive dyr stiller et par konkrete krav til oppsettet.

• Velg usynlig infrarødt lys. Et kamera med «no-glow» (940 nm) IR-lys lyser ikke synlig når det utløses. Det er ikke bare for din egen del: et kraftig synlig blits kan skremme sky arter unna. Den norske rev-forskningen viser nettopp hvor menneskesky reven er – den legger mye av aktiviteten til natta delvis for å unngå mennesker – så et oppsett som ikke avslører seg, gir deg større sjanse for gjentatte besøk.
• Plasser kameraet langs naturlige trekkruter. Smårovdyra følger stier, jordekanter og ledelinjer i terrenget. En grevling vandrer sjelden langt fra hiet, så et kamera ved en sti i nærheten gir flere registreringer enn ett ute på et jorde.
• Tenk på hva sesongen gjør. Grevling og piggsvin trapper ned mot vinterdvale fra oktober–november og forsvinner stort sett fra bildene gjennom vinteren – ikke fordi de er borte, men fordi de sover. Flytt forventningene etter årstida.
• Identifiser på form, øyerefleks og gange, ikke farge. IR-bilder er svart-hvitt. Lysende øyne (tapetum lucidum) avslører et nattdyr; deretter er det kroppsformen, halen og gangen som skiller rev fra mår fra katt.

Ofte stilte spørsmål